Jeg har blitt intervjuet og kommet i Romerikes Blad (bak betalingsmur) og senere i Nettavisen. En fin artikkel, men noe må jeg kommentere.

Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi (NFEP) advarer i artikkelen mot operasjoner i utlandet. Sett bort i fra at de har en egeninteresse i at folk skal velge å operere seg hos deres medlemmer (noe som ikke nevnes eller problematiseres) så brukes i hovedsak argumentene «Økt risiko for å bli smittet med antibiotikaresistente bakterier» og at «man mister retten til å bli dekket av ordningen i Norsk pasientskadeerstatning». I tillegg nevner de at «… 324 personer mottatt behandling i Storbritannia for alvorlige komplikasjoner etter kosmetisk kirurgi i utlandet de siste fire årene».

Det er generelt større risiko for å bli smittet av antibiotikaresistente bakterier i resten av verden, men hvor stor er sjansen egentlig. De aller, aller fleste i verden faktisk blir operert utenfor Norge uten at vi hører om dette som et stort problem på verdensbasis. I tillegg så kan man redusere risiko ved å velge operasjonssteder som ligger i mer moderne land (som Tyrkia er) der det er moderne fasiliteter og rutiner. Du må selv vurdere hvorvidt dette er et tungtveiende argument for deg å velge bort tilbudet i resten av verden.

Opereres man i Tyrkia så gjøres dette under Tyrkisk lovgiving. I tillegg til forsikringen som er inkludert i alle prisene vi oppgir, så har Tyrkia et sterkt og moderne lovverk der dine rettigheter er ivaretatt. Vi har kontakt med tyrkiske advokater som kan svare på alle spørsmål du måtte ha rundt dette.

The Guardian skriver at ONS (tilsvarer det norske Statistisk Sentralbyrå [SSB]) estimerer at ca. 250.000 briter dro til utlandet for medisinske operasjoner i 2019. Over fire år så blir dette totalt én million operasjoner. Mange velger kun basert på lavest mulig pris og i land som er mindre utviklet enn Tyrkia. Så jeg synes argumentet er unyansert og lagt frem kun for å skremme.

Det som ikke NFEP nevner er fordelene med å operere seg hos kirurger som har et betydelig større erfaringsgrunnlag enn hva norske kirurger har mulighet til i det lille markedet som Norge faktisk er.